BACK TO UGGIS:)

Siden jeg mangler e-mail adressen til mange (og helst vil nå flest mulig:) poster jeg her en mail jeg har sendt rundt i forbindelse med vår tur til Uganda!


Den 28. mars drar vi på en to-ukers tur til Uganda, i denne forbindelse vil vi tilbringe en del av tiden på STAO-barnehjemmet hvor Ingrid var engasjert da hun bodde der i 2007. Mange av dere har sikkert litt kjennskap til organisasjonen fra den gang.

STAO (Save The Aids Orphans) holder til i Mafubira, en liten landsby noen timers kjøretur fra hovedstaden Kampala. Organisasjonen drives av Pastor Nelson og består i hovedsak av et barnehjem for barn som har mistet foreldrene sine til AIDS epidemien. I tillegg driver de veldedig arbeid i lokalmiljøet, blant annet ved å danne enkegrupper. Slik kan kvinner som har mistet mennene sine til AIDS organisere seg å hjelpe hverandre i den tøffe hverdagen.

I 2005 kom noen Bergen-studenter som var i Uganda på utveksling i kontakt med STAO. Ved hjemkomst startet de STAO Norge som siden den gang har drevet innsamlingsaksjoner for organisasjonen i Uganda. I STAO-Norge skjer alt arbeid frivillig, alle penger som blir samlet inn blir personlig brakt til Uganda og distribuert der av et av medlemmene, slik er vi sikre på at alle pengene går til akkurat det de skal.

I begynnelsen av året var en representant fra organisasjonen i Mafubira i måned, dette er noe av det han hadde å si:

Jeg bor og jobber ved et barnehjem frem til 26. februar. Jeg er her nede for aa distribuere midler som organisasjonen vaar i Norge har samlet inn i perioden 2007-2008.

Disse midlene er dessverre ikke tilstrekkelig til aa gi de 37 barna i aldrene 3-18 aar, som naa bor paa barnehjemmet (STAO) verdige livsvilkaar. Ei heller de naermere 160 barna, som er tilknyttet organisasjonen via AGAPE (den kostnadsfrie skolen (for de 4 foerste skoletrinnene) som STAO driver), tilfredsstillende utdanningsvilkaar.

Vi har faatt gjort MYE med de midlene som har blitt distribuert. Blant annet har ca. 25-30 barn har blitt paakostet skolepenger, skoleuniform, skoleboeker, skrivesaker og skolevesker. Vi har kjoept inn 770 kg mat (boenner og maismel). Skolen har faatt erstattet jordgulvet med et bra betonggulv. Vi har kjoept 6 senger og 14 madrasser. Mye, mye mer har blitt gjort, men fremdeles gjenstaar det en del.
Fremdeles skorter det paa skolepenger, variasjon i kostholdet, madrasser, laererloenninger, sengetoey, klaer, skoleboeker, etc. etc. etc. etc. etc. etc. etc.

Naa ser jeg at kontoen snart er tom og at det fremdeles er mye som kan gjoeres, selv med beskjedne midler...

På grunn av dette har vi nå ganske god oversikt over situasjonen i Mafubira, og selv om vi har begrenset tid der nede denne gangen kan vi få gjort en god del ved hjelp av noen penger. Høyt på listen står myggnett til barna (dette er den enkleste og beste måten å forhindre malaria, som i tillegg til å være en alvorlig og smertefull sykdom, også er dyr å behandle) og lønninger til lærerne. At lærerne skal bli betalt er grunnleggende for å få i gang en god å velfungerende skole på barnehjemmet. Kjøkkenet vi begynte å bygge med pengene fra forrige innsamlingsaksjon (for dere som var så fantastiske å bidra den gang) står fremdeles ganske halvferdig så her er det også mye som kan gjøres!

Vi håper derfor at alle som har mulighet kan bidra med en lite bidrag slik at vi kan få gjort noe positivt her på denne turen! Ved tilbakekomst til Norge vil vi sende alle som bidro full oversikt over hva pengene har blitt brukt til, med bilder og det hele. Dersom noen av pengene skulle bli til overs vil de bli overført til STAO Norge sin konto og distribuert ved en senere anledning. Dette er en gylden anledning til å gi penger til et prosjekt hvor dere er garantert at hver krone går til dem som trenger det, i STAO Norge forsvinner ingen penger i administrative kostnader!

For mer info besøk www.stao.no



Med vennlig hilsen
Ingrid, Jon, Hilde og Joar

Leaving Uganda..

Nå nærmer det seg slutten av Uganda-oppholdet mitt, bare tre dager igjen så er jeg tilbake i kalde Norge... det kommer til å bli utrolig trist og rart å reise her i fra, men det skal nok bli bra å komme hjem også:D kan bare ikke tro at det er vinter og jul hjemme nå, for øyeblikket sitter jeg i en irsk pub som er overdekorert me glorete julepynt og rett ufor vinduet er det palmetrær og 30 varmegradr, en litt merkelig kombinasjon:D

Jeg har vertfall hatt et fantastisk halv-år her i Kampala, har opplevd og lært så utrolig mye. Jeg hadde vel planer om å oppdatere bloggen litt oftere slik at dere alle kunne ta del i mine afrika-opplevelser, men et smertefullt treigt internett her nede satte en effektiv stopper for det:D

Ting jeg kommer til å savne fra Uganda: menneskene, alle vennene våre, STAO, Jinja, utelivet, varmen, ferie-tilværlesen, maten, klesbutikk-bodene

Ting jeg ikke kommer til å savne: trafikken, Makerere University, kø-venting, ueffektive (og tidkrevende) systemer, det konstante bråket (spesielt om nettene), maten

Ellers vil jeg rette en kjeeempe stor takk til alle som bidro med innsamlinsaksjonen til STAO, det gikk virkelig over all forventning! Det hele begynte med at vi manglet 3000 NOK for å få fikset latrinene som var overfyllt og falleferdige med maggots kravlende rundt kantene (not very pretty eller helsevennlig), og vi endte opp med å få inn 15000kr. Så da var det nok penger til å begynnen byggingen av nytt kjøkken, dette prosjektet mangler enda litt penger, men det kommer til å løse seg:) Litt av pengene ble også brukt på dyrene, en ku som nettopp har fått kalv og en gjeng med gravide griser, det er viktig at disse får den maten og medisineringen de trenger så de ikke stryker med for målet er at de etterhvert skal kunne tjene penger på disse og slik bli mer selvforsørgende.
Så kjempeflott innstats alle sammen:D det var den beste julegaven barna i STAO kunne få, og pengene ble vel tatt i mot:)

prøvde å laste opp noen bilder, men det gikk selfølgelig ikke...

Ellers snakkes vi snart, og til de jeg ikke ser før til nyåret må dere ha en riktig god jul og godt nytt år:)

og dagane går...:D

noen bilder fra Kampala:)


What a beautiful cup of coffee:D fra vår stamcafe, Cafe Pap, where I also happen to be right now:)


Internett-nerding på Cafe-pap:) føler vi av og til bruker litt for mye tid her...:D






barna i gata utfor hostelet vårt:)


Det har ikke skjedd så mye i det siste, ingen opprør eller andre former for nær døden opplevelser:D har vært en del å gjøre på skolen, med mange oppgaver som skal inn. Jeg har ikke gjort så mye da, skolenarbeid blir kraftig nedprioritert for tiden, så for dere i Bergen som tror jeg forsvinner fra dere etter våren så neei, jeg må nok bli igjen et år ekstra for å ta opp fag jeg stryker i her nede:)

Jeg har det alt i alt utroligt bra her nede, møter så mange fantastiske mennesker og gjør så mye kjekt:D I går var vi ute på Cheese bar (vår stamplass:) som for det meste består av uteareale, rundt klokken to begynte det å HØLJE ned og tordne og lyne, så vi endte opp med å danse ute i regnet, har aldri vært så dassvåt i hele mitt liv:D når ville noe slikt skjedd hjemme i kalde norge?? eneste bekymringen er at jeg er blitt veldig forkjøla så jeg er litt redd for å bli sykt til den heidundrane bursdagsfesten jeg og Hilde skal ha neste helg...:D

kan ikkje tro det bare e to månedar te eg ska hjem, eg vil ikkje.....:/

Ellers håper jeg alt er bra hjemme i norge:) skriv gjerne en e-mail eller noe og la meg høre hva som skjer:D

Opprør på Makerere

Jeg må bare fortelle om den noe traumatiske opplevelsen vi hadde her i går, tror nesten aldri jeg opplevd noe så skeremmende i hele mitt liv....!

Helt siden før vi reiste har vi fått beskjed om at der garantert kommer til å være demonstrasjoner, som lett kan bli voldelige, på campus, og hvordan vi skal reagere og oppføre oss for å unngå bråk. Så i går kom jeg og Siri fra forelesning på vei til kantinen for å møte de andre til lunsj. Rett før vi nådde inngangen til kantinen så vi en stor gjeng mennesker som kom masjerende mot oss, en del var iført røde vester som er streike/demonstrasjonsvakter (vi har fått beskjed at dersom vi ser disse skal vi helst komme oss unna). De gikk helt rolig så vi regnte med at det var en rolig demonstrasjonsmasj, men så akkurat i det vi svingte inn i kantinen hørte vi at alle begynte å brøle å løpe framover. Jeg gikk utfra at de ville forstette mot hovedbygningen som ligger rett bortenfor, men så ser jeg bare skrekken i øynene til de andre som sitter å spiser og i det jeg snur meg ser jeg bare et glimt av en folkemengde som kommer springene mot oss med balltre i hendene. Alle begynte å springe mot en utgang bak i kantinen som gikk ut i en bakgård, men her var vi mer eller mindre fanget så vi begynte desperat å kravle oss opp en murvegg, derfra kom vi opp på en liten plen som igjen var omringet av et høyt gjerde med piggtråd. Jeg husker faktisk svært lite fra dette, jeg husker ikke engang om jeg var redd, vi viste liksom ikke hva vi kunne forvente. Ikke en gang snudde jeg meg for å se om de kom etter oss, jeg bare strevde alt jeg kunne for å komme meg bort. Det værste var nesten at de kantine-ansatte som har jobbet der i mange år var de som var mest hysteriske, hun ene gråt og ropte "they're gonna kill us, they're gonna kill us!!!". Så da va vi kom opp på gressflekken klarte Erlend og Hilde på en eller annen måte å komme seg opp på taket mens jeg klatret opp i et tre i hjørne av gjerde, der kjørte en gren seg inn i armen min så jeg hang fast, men etterhvert kom jeg meg løs og fikk hoppet ned på andre siden. Først da begynte ting å roe seg ned, vi innså at de var borte og ikke kom til å løpe etter oss, det var fremdeles noen i røde vester nede på veien, men disse bare gikk rolig...Da vi kom inn i kantinen igjen va flere bor og stoler knust samt kjøleskapet, det viste seg at de bare hadde vært ute etter å rasere kantinen. heeldigvis, for vi ble skikkelig skremt av tanken på at de kunne finne på å gå totalt uprovosert til angrep på medstudenter! Så det endte bra denne gangen, slapp unna med skrekken og noen små kutt og skrunnsår:) Men jeg kjenner fremdeles at jeg har litt reservasjoner mot å gå inn i kantinen....

Det som er litt skummelt er at vi vet det kommer til å skje igjen, og at det da kommer til å være mye værre. I går var vi bare uheldige som var på feil sted til feil tid, nesten ingen andre hadde merket noen ting. For to år siden hadde de norske studentene blitt evakuert, for når hele campus blir tatt over av demonstranter beveger de seg som regel nedover Wandegeya (som er bydelen vi bor i) og de kan til og med ende opp med å ta over hostelet vårt, som da skjedde for to år siden. Så det vi nå ser med skrekk frem til er CHOGM (commomwealth head of government meeting) som skal holdes her i midten av november. Hele byen er under renovering for å bli klar til å ta i mot dronningen og resten av gjenegen! ARE YOU READY FOR CHOGM står skrevet på store plakater over hele landet. Da kommer det garantert til å bli bråk! og selv om vi hele tiden har visst om dette har jeg ikke før i går vært klar over hvilke voldelige krefter som settes i gang under sånne demonstrasjoner, jeg ser for meg å måtte rømme campus i et virvar av demonstranter og opprørspoliti og bare komme oss vekk!! mens demonstrantene prøver å spærre alle utgangspartiene og politiet tåkelegger hele campus, nei det ska bli greier. slik er det å leve i Afrika!

Ellers har vi det strålenes, i morgen skal jeg dra til STAO-landsbyen igjen og bli der i noen dager, det tror jeg blir skikkelig spennende:)

Og til dere der hjemme som kanskje friker helt ut av å lese dette (da tenker jeg kanskje hovedsakelig på mamma og Andreas, haha) så ta det helt med ro, vi er trygge og passe på hverandre, det hadde nesten ikke vært et skikkelig Afrika opphold uten å oppleve noen demonstrasjoner:)

Ekstremsport på Nilen:D

Da har jeg prøvd å laste opp bilder i en uke uten hell, internett er ganske ustabilt her fortiden...apropos ustbilitet så er ikke internett det eneste som rammes, i forrige uke var vi uten vann fra tirsdag til lørdag kveld. Noe som innebærer ingen dusjing og ingen trekking i snoren...gaanske frustrerende til tider...:D og når strømmen i tillegg forsvinner til alle tider er situasjonen komplett, slik er det å bo i Afrika:D heldigvis har vi andre plasser vi kan gå å dusje (huset til venner og treningssenter:)

Men på tross av alt dette har vi det utrolig gøy fortiden:D Ann Therese kom på besøk forrige torsdag, så fra mandag til tirsdag dro vi på elve-rafting på Nilen, utrolig gøy, men også litt skummelt..masse action:D Jeg har desverre ikke bilder fra raftingen (i og med at båten veltet fra tid til annen og vi ble dass våte var det ikke mulig å ta med kamera:) men vi har en film:) Så, dagen etter hoppet jeg i strikk, 45m fritt fall!!!! hadde aldri trodd det om meg selv, haha, men det var fantastisk gøy og utrolig skremmende, vi var bare to som torde så jeg føler meg ganske tøff:D Jeg har film av det som jeg har prøvd å laste opp, men jeg får det ikke til....




her er Ann Therese og Hilde i bilen på vei til raftingen (de var ikke så veldig fornøyde med at jeg la ut dette bilde:D)



Plassen vi bodde på, en utrolig herlig plass med nydelig utsikt over elva:)


Her er "tårnet" vi hoppet i strikk fra:D

Party-uke i Kampala:D

Det har som sagt dratt litt ut før skolen kom i gang her i Kampala, men forrige mandag skulle det virkelig begynne å skje noe. Meen nei, jeg var på skolen de to første dagene, men en kombinasjon av slakkhet fra både universitetet og meg gjorde at det ble med det. (det er bare rundt halvparten av foreleserene som faktisk stiller opp, og for de forelesningene som det blir noe av er det utrolig mye uinteressant, har så og si null akademisk relevans...) så det ble en uke med mye festing i stedet:D er urolig gøy å gå ut her, som hvite får vi kanon mye oppmerksomhet (noe som kan være morsomt, men også slitsomt og til tider litt skummelt...:D)



Dream Team: Hilde, Jay og meg:) nå som vår kjære Jay har dratt hjem til London føler vi oss noe amputert, meen vi klarer oss, er på full utkikk etter en erstatter (det blir nok en vanskelig om ikke umulig oppgave)


Meg og Peder


Hilde og Jay

Dagen derpå i Mengo, Brian i et tradisjonelt afrikansk kostyme, bare fordi han syns det e behagelig å gå i:)



nei så nå er det ny uke og nye muligheter:) har fremdeles vært dårlig oppmøte fra foreleserene, men jeg har i det minste kommet meg på litt flere forelesninger:) Nå pøsregner det forresten ute, og her er det snakk om REGN, Bergen-regn er ingenting i forhold:D

I går var vi med STAO (save the aids orphans) og så på deres prosjekt her i en landsby utenfor Kampala. Skal dra opp igjen snart for å drive litt frivilligarbeid for dem, virker utrolig bra og interessant. Skal skrive mer om det + bilder snart:)

Ut på Tur:)

såå denne uken har vi vært på tur til Queen Elizabeth national park. det var helt fantastisk, utrolig herlig å komme bort fra alt bråket i Kamapala noen dager:) vi dro på safari, så besøkte vi to norske jenter som jobber som lærere i en liten landsby der oppe. En veldig spesiell opplevelse, det var jo ukas høydepunkt når det kom hvite (mozungos) til byen, alle barna (og det er maange barn) kom løpende etter oss, så hadde de opptreden for oss på skolen:)






Fra safari:

Team Norway på tur:D (hvis noen undrer på hva det nede i hjørnet er, så er det altså skallen til Peder som har en tendens til å dukke opp på bilder:D)

LØØVEE!! dette var det beste vi fikk sett av hovedattraksjonen:)

Fra landsbyen:

Ungene i landsbyen syntes det var veldig fasinerende å bli tatt bilde av for å kunne se bilde etterpå så de flokket seg foran kameraet:) har en haug med bilder som dette, synes denne gutten var så utrolig sjønn (har enda ikke funnet ut hvordan jeg kan snu bildene...oh well:D)
Vi ble overlumpet av en skikkelig sandstorm, dette er en del av landsbyen!

Her danser og synger de for oss på skolen.

Nå har vi registrert oss på universitetet så da er vi klare for å begynne på mandag (det tok sin tid, som alt annet her:). Skal på ny safari i helgen med noen venner av oss, det blir bra:)

Well well, so long my friends:D skal prøve å skrive igjen i neste uke å få lagt ut noen bilder fra byen og campus:)